På grunn av effekten av kohesjon har overflaten av væsken alltid en tendens til å krympe til en sfærisk form, men i virkeligheten kan væske ikke eksistere fritt. Overflaten må alltid komme i kontakt med fast stoff, gass eller annen væske, og den er også påvirket av tyngdekraften, så det er ikke lett å se væskeoverflaten med en nøyaktig sfærisk overflate.
Siden væsken ikke kan opprettholde en fast form, når den kommer i kontakt med det faste stoffet, bestemmes formen på kontaktflaten av den faste overflaten. Samspillet mellom molekylene på kontaktflaten er hovedsakelig relatert til vår studie av forsegling. Det er et samspill mellom gassmolekyler og væskeoverflatemolekyler på kontaktflaten til væsken og gassen, men fordi tettheten av gassmolekyler er liten, er også påvirkningen av gjensidig tiltrekning liten. På dette tidspunktet påvirkes formen på væskeoverflaten også av den omgivende faste overflaten i kontakt med den og effekten av tyngdekraften, så det er vanligvis en buet overflate. Siden kohesjonen er rettet mot innsiden av væsken i normal retning av den buede overflaten, vises overflatespenning på den buede væskeoverflaten (merk at bare når overflaten er en buet overflate), og væskeoverflaten er som en stram membran .
Overflatespenning er en kraft langs tangentretningen til overflaten, men retningen kan ikke spesifikt påpekes. Først når en bestemt linje på væskeoverflaten er spesifikt bestemt, kan vi fastslå at retningen til overflatespenningen på den er vinkelrett på linjen og langs tangentretningen til overflaten. Uansett hvordan linjen på væskeoverflaten er valgt, eksisterer overflatespenningen alltid i vinkelrett retning og er lik og motsatt på samme tid, og retningen til dens resulterende kraft er nøyaktig retningen til normalen som peker innover.
